Tuesday, March 13, 2007

Se, fiskebilen er her!

I dag da jeg kom hjem fra spilling skjedde det koseligste EVER!

Mamma lagde middag! Wee! Middag er nemlig en sjeldenhet i familien min. Jeg og søsteren min er mer eller mindre nesten aldri hjemme, og da faller konseptet med familiemiddag bort. Derfor spiser mamma når hun spiser - og noddy og jeg spiser når vi kommer hjem. Det vi finner.

Mat er viktig. Har jeg funnet ut. Litt hvertfall. Jeg klarer meg mer eller mindre egentlig ganske fint uten. Men for å være ærlig - man får mer energi og overskudd av å spise.

I går følte jeg meg litt daff. Daff daff. Nemlig.

For da jeg og mads var i Sandvika og ventet på mishmash, sa mads at han var så inderlig sulten. Og jeg sa at det var jeg også - da vi satt på bussen, men nå gikk det greit. Jeg hadde mer eller mindre kommet over det/glemt det. Også tenkte jeg litt. Også kom jeg på en ting.
"Jeg kjøpte aldri mat jeg. I friminuttet."
"Neei...du gjorde vel ikke det du."
"Så i dag har jeg spist...et eple."
Klokken var 15:50-ish.

Og så kom mishmash. Jeg sa at mads var sulten, og at han hadde bestemt at jeg også skulle kjøpe meg mat.
"JA, det skal du."
Dermed gikk vi ned på rimi. mishmash kjøpte mat, som mads bestemte seg for å snylte på. Da vi kom bort til kassen og mishmash skulle betale, spurte mads:
"Har du ikke funnet deg mat? Du skulle kjøpe mat, julie."
"Hæ? Åh, faen. Det hadde jeg glemt..."
Og jeg måtte vandre tilbake for å finne mat og soste rundt ganske lenge før jeg fant et tørt rundstykke og polarbrød og greier.

Dermed endte det at jeg i løpet av dagen spiste:
1 eple
1 tørt rundstykke
3 polarbrød

Poenget er at det holder ikke. For man får ikke nok energi. Selvfølgelig, skolen og begge dansetimene gikk jo fint, men man (jeg hvertfall) ble fjern, trøtt og glemsk...

Så derfor. Skal jeg bli flink. Også skal jeg spise mat. Så kanskje jeg ikke sovner i alle timer, kanskje jeg får med meg og forstår hva folk sier og mener, husker hva jeg driver med og ikke blir sånn plutselig litt sur eller jaa. øh.

.-

I dag ringte det på døra. Så åpnet jeg. Der sto det en mann som hadde sånn strikkejakkegenserting og olabukse og så litt bonde-ish ut.
Bonden: "Hallo. Fiskebilen har kommet!"
Han var fisker.
Juliet: "Oja. okej. Jeg har ikke så veldig lyst på fisk jeg."
Fiskeren: "Har du ikke lyst på fisk..!?"
Juliet: "Neei. Egentlig ikke."
Fiskeren: "Hvorfor har du ikke lyst på fisk?"
Juliet: "Jeg liker ikke fisk så godt jeg."
Fiskeren: "Liker du ikke fisk? Vi har blablablabla det er så deilig.!"
...(juliet stirrer ut i luften)...
Fiskeren: "Neivel. Men også har vi reker! Og blablablabla."
...(juliet stirrer ut i luften)...
Fiskeren: "Så du liker ikke fisk du nei. Da får jeg vel gå..."
Juliet: "JaOk. Ha det bra!"

5 comments:

Maren said...

=O JULIETTE TURUNUNUNUNUNEN! Ærlig talt altså, hva slags måte er dèt å snakke til den søte fiskemannen på?!
Kan du ikke bare si "mammaen min er ikke hjemme, og selv er jeg nok dessverre blakk" som normale mennesker?!

Jiiizes. Oppdragelsen er død.

Juliet. said...

Oja. Men mamma var hjemme. Hun spurte hvorfor jeg snakket så lenge med fiske-mannen. Jeg syntes det var hyggelig, jeg.

Anonymous said...

uuuh,takk for link!


låv,pæsjn ænd devåsjn. <3

Simbelmynë said...

hehe.. fiskebilmennesken er snille! Og mat er forsåvidt viktig, men det er jo ikke derfor man spiser! Man spiser fordi mat er godt! (hallo, jeg mener, selv om det er viktig å spise fisk betyr ikke det at vi gjør det, eller hva?)

Juliet. said...

elisabethic: værsågoood =D

mimbelsyne: noen slags mat er godt. jeg har lyst på pannekaker! du er venn av waldemar.