ghaa. jeg er så ikke glad som jeg kan bli. tror jeg. jeeze.
Jeg føler. At folk tror de vet så sinnsykt mye mer om meg enn det de egentlig gjør.
Folk vet null. Ikke en jævla driit. Så ikke tro noe.
Ingen tar meg seriøst når jeg trenger å bli tatt seriøst. For jeg er sånn ca nesten aldri seriøs. Og da tror vel sikkert folk at jeg ikke kan være seriøs. Men jeg kan. Faktisk.
Jeg orker ikke mer. Av folk. Egentlig. Men så funker jo vel ikke det heller. Det blir for vanskelig. Å bare ikke. Være rundt folk lenger. Fucka samfunn. Du har liksom ikke sjans. Til å få være i fred. Det sier liksom seg selv at du ikke VIL være alene. neinei. For all del. Hvem VIL vel det.
Snøft. sur. lei.
Skole er forresten også no driit. Hvem i all verden prakker FRANSKPROSJEKT på meg!? Og i tillegg putter meg i DEN gruppa. Så fint- så jæævlig fint at jeg passer så bra inn. Det føles helt fantastisk. Og det er så bra at jeg er så god på skolen for tiden. Jeg gjør så mye. Og er så flink. MY ASS. Faen. FUck. driit. crap. shit. fuckshitcrapnooo!
Det går. Det går rett til helvete skal jeg si deg!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Jeg kjenner deg virkelig ikke, men tror jeg vet omtrent hva du mener når du sier at folk tror de kjenner deg. Det er kjiipt. Men hvis man ser situasjonen din fra den lyse side; Det kan da nesten bare gå oppover?
Juliejuliejulie
Den dype, desperate følelsen av sorg, frustrasjon og utilstrekkelighet er bare underbevisstheten din sin måte å si "skulk spilletime, dra på katta", på, må du vel skjønne?!
Nice try Maren:)
Post a Comment