Nomadematte.

Og små kommentarer gjennom skoledagen.

Pernille er på besøk i bloggen:
sitter i auditoriet gangen og snakker. kanskje venter vi på sånn yrkesoppgave ting? men det vet vi ikke i det hele tatt ennå:s... vi venter på en rar lærer som skal undervise oss i dette. vi sitter på gulvet, det er ikke gøy!

Julie snakker:
Det er kaldt. Det er for mange folk. Klaus. klaus. klaus. KLAUSTROFOBISK. Men vi skal ikke være her allikevel. Det har skjedd en feil. Vi skal opp i vg1a og regne oppgaver. alt er feil på den skolen her. farvell.

Julie i mattetimen:
Lærerne diskuterer oppgaveteksten. De er ikke enige. Og hvis man leser feil, blir det feil. Jeg har gjort nesten én oppgave denne timen. Nå skal vi ned til auditoriet. Igjen. Som overskriften sier - nomadematte.

Sitat:
"Det vil aldri være tvil når vi lager oppgavene" - Dag

og jeg bare venter på at det skal bli motbevist. Følg med.!
---------------------------------------------------------------------

Viktige eller uviktige observasjoner gjennom dagen.

- Stian, som er IKT-lærlinglærling, er hyggelig. Vi kom frem til at det er fordi han er lærlingen til Stiig. Jeg tror det å være snill inngår i opplæringen når man lærer ting av Stiig. Sondre derimot, lærer vell lærlingen å være slem. Men neida. Sondre er ikke slem. Egentlig litt morsom. Han bare gidder ikke alltid gjøre så mye. Også er han jo ikke sånn...HYGGELIG hyggelig. Sånn som Stig. Og nå også Stian. Stian er venn med Charlotte. Han og. Og han fikk hilse på Albert Alfred i dag.

- Jeg var eneste jenta i matteklassen i dag. I min teoretisk klasse. For Vilde var syk. Sannsynligvis samme grunn for at jeg var den eneste i klassen som hadde sett "The Holiday" på kino.

- Jeg snakket med sarkasme. Jeg fikk se flyvende flaggermuser igjen. Det var stas.

- Jeg fikk beskjed om å spise mer mat i dag. For mitt tørre rundstykke på spillingen så vell ikke kanskje akkurat ekstremt delikat ut. Men det jeg fant ut - var hvor genialt det er at jeg spiller trommer. For da kan jeg spise samtidig som jeg spiller. Jeg spiser ganske sakte. Folk sier jeg tar med mat hver spilling. Men torsdager har man liksom ikke tid til å spise mat. Sånn er det bare noen ganger.