Sa noen syk?

Nei, for det er vanskelig å snakke. Ihvertfall hvis jeg ler først. Eller sover.

Hove er ferdig. Hove var FEtt. Hove var også forjævlig vått og kaldt. Erlik Juliet er så forkjølet syk at mor tvang i meg paracet. For første gang i mitt liv.

Juliet har spist krabbeklo. Å leke med maten er undervurdert! Den som sa at man ikke skal leke med maten må seriøst ta og revurdere meningen med livet. For det er bare jævlig gøy-. !!

Etter hove sitter jeg igjen med en skumgummibit. Jeg elsker den.

Chalk on Pavement- jeg møtte Ingrid igjen i dag! Etter et USA-års-opphold. Jeg tror jeg er kristen. Takket være Mr.Bean.

Alt dette er rabbel. Takket være Mimble, har jeg tillatt meg selv å rable. Jeg gjemte meg visst.

Jeg har vurdert å putte ut livet mitt og tankene mine..slik som bloggere gjør i dag. Det står at bloggere gjør slikt. I avisen. Men det er nettopp derfor jeg er meg. Jeg gjør ikke slikt. Jeg bare rabler. Derfor kommer bloggen min aldri til å bli bra. For jeg kommer ikke til å si noe av betydning. Eller mening.
Det er derfor alle andres blogger er så fantastisk utrolig sinnsykt bra! Bloggere utgir seg selv. Til verden. Til hvemsomhelst. Tilogmed til dem som ikke har et positivt ord å komme med til noen andre i hele verden. Til dem som nyter å rakke ned på andre. Men dere, dere tar så feil! For med en blogg leverer bloggefolket seg til verden. All ære til dem, jeg bøyer meg i støvet. La dem sole seg i beundrende blikk!!