Festivalliv

Damien Rice skulle spille ute. Midt på dagen, og solen skinte. Perfekt for en dag på musikkfestival.

Mads ville stå ved folkemengden. På siden, sånn at han kunne se meg og Åse, som satt litt lenger unna. Vi så Damien Rice. Vi så Mads. Vi så alle menneskene rundt som også var kommet for å få med seg konserten.

Kanskje tenkte de det samme som oss? Damien hadde fått dårlig kritikk for den forrige konserten. Men allikevel - alle var vi der - han var jo tross alt en glimrende artist, et stort talent.

Jeg fikk med ett øye på en av dem som stod ved der hvor Mads stod. Lilla t-skjorte. Matchende lilla solbriller. Glassene hadde riper i seg. Som om solbrillene hadde en beskjed - et budskap til festivalfolkene.

Quart-festivalen: Kasabian spiller i Hallen!

"Mads! Kasabian kommer på nattquart!" ropte jeg og lo av glede. Som en drøm som kom i oppfyllelse. Å få se Kasabian live!

"Okej...!" Mads smilte litt flaut tilbake, men han var vant til det - det var jo tross alt meg det var snakk om. Hva kunne ikke jeg finne på å gjøre? Fyren med solbrillene smilte til meg og lo litt. De andre i nærheten smilte også. Selv kunne jeg ikke la være å smile. Gleden!

En av de andre guttene som stod der og hadde fått det med seg, kom bortover mot meg og Åse. Stripete t-skjorte. Loddrette, med mange ulike farger. Han satte seg ved siden av meg. Han var ganske pen. Han snakket til meg, og spurte litt rundt om kring. forskjellige ting. Jeg svarte. Men ikke noe mer. Man skal jo være høflig.

Damien hadde rødt hår. Det hadde blitt lengre siden sist. Ikke de peneste klærne. Men tenk - han hadde gul t-skjorte! En venn av Damien inntok plassen sin sammen med Damien. De skulle spille en sang sammen.

...? "Oja! Øhm...jeg bor i telt. Men hun har bodd i hytte," sa jeg og pekte på Åse. Han smilte. Men på en annen måte denne gangen. Der det tidligere hadde vært stor glede, entusiasme og kanskje en smule håp om noe, var det nå mer tilbakeholdent. Sjenert på en måte. Kanskje skuffet. Han reiste seg og gikk. Jeg ble sittende og se på ryggen av den stripete t-skjorten.

"Ååh! Julie...!" utbrøt Åse. Like begeistret som alltid, men kanskje også litt skuffet. Jeg så på henne. Presset frem et lite smil til henne. Ubekvemt på sin måte. Smilet ble så falsk! "Neida.. Jeg vet du på en måte har en annen," sa hun. Jeg så ned i bakken. Smilet ble plutselig litt mer ekte. Kanskje litt større.

Men.- Jeg bare følte meg så tafatt.!



Det gule festivalarmbåndet fra søndagen på Norwegian Wood hadde røket og lå ved siden av meg idet jeg våknet. Sangen "Chiquitita" av ABBA, satt fast på hjernen.