Farewell sweet sweet

Jeg HATER å pakke.

Derfor har jeg brettet alle de rene klærne til alle folkene i familien/huset mitt.
Derfor har jeg spist opp sjokoladen jeg skulle ha på bussturen min i morgen.
Derfor har jeg bestemt meg for å lese ferdig Harry Potter nå.
Derfor har jeg bestemt meg for å sortere cd'er nå.
Derfor har jeg blogget nå.

Nyheter

Jepp. Juliet har lest aviser i det siste. Fordi jeg har jobbet.

I Aftenposten stod det om at svenskene protesterer mot at Norge skal dumpe søppelet sitt i Sverige - men jeg mener, har ikke de alltid fått søppelet vårt, uansett hvilken form den kommer i?

I går - lite tragisk da du - var forsiden på både VG, Dagbladet og Aftenposten om at prinsessen Märtha er synsk og skal starte engleskole. VG vant med teitest overskrift: "4 av 10 nordmenn tror på Märtha" - tro meg, de andre 4 millionene bryr seg ikke.

Jessda. Juliet har lest aviser. Se så mye nyttig jeg har lært.

Ny musikk i øret.

I dag sa Ina og Kristine at brownies-en jeg lagde var god. Da ble jeg glad og fikk selvtillit.

Utover det er jeg drittlei av å jobbe. Får aldri laget meg ordentlig mat, og vurderer derfor å lage salat nå midt på natten. Glemte at jeg hadde vasket klær, men ble reddet av å lese den meget gretne bloggen. Hvis noen noen gang får det for seg at det er ubrukelig med så mange blogger i verden. Tar FEIL.

Dett var dett. ned en trapp!

Etter at man har falt og slått seg nær døden muligens bevisstløs: VIKTIGINFO - marie har ikke dusjet på to uker. HAHAHAHA!

Alltid meg. Bare for sikkerhetens skyld.

Jeg føler liksom at jeg alltid egentlig skulle vært et annet sted. Men det er jo ikke så lett når stedet jeg bor tilfeldigvis er det stedet som forsvant.

Også hadde jeg blitt takknemlig om folk sluttet å skremme meg. Og ikke var like difuse som meg selv, (slik at jeg hadde sluppet å skvette hele tiden), og muligens hadde blitt litt mindre forvirret.

Jeg føler tiltaksløsnesshet(ja, der blandet jeg litt engelsk og norsk og lagde et nytt ord som ikke er et ord nettopp fordi jeg ville føle noe. og tiltaksløshet er et stygt ord) i den forstand(dette ordet er fint, derfor bruker jeg det her uten at det passer inn i sammenhengen) at fordi jeg ender med å bare sitte stille. Her. Også skjønner jeg ikke opp eller ned trappen. Men kanskje jeg kommer meg dit jeg skal. En gang. Parentesdag.

Distré. Difus. Tyfus. Hus. Lus. Og det som verre er. LØP!

Festivalliv

Damien Rice skulle spille ute. Midt på dagen, og solen skinte. Perfekt for en dag på musikkfestival.

Mads ville stå ved folkemengden. På siden, sånn at han kunne se meg og Åse, som satt litt lenger unna. Vi så Damien Rice. Vi så Mads. Vi så alle menneskene rundt som også var kommet for å få med seg konserten.

Kanskje tenkte de det samme som oss? Damien hadde fått dårlig kritikk for den forrige konserten. Men allikevel - alle var vi der - han var jo tross alt en glimrende artist, et stort talent.

Jeg fikk med ett øye på en av dem som stod ved der hvor Mads stod. Lilla t-skjorte. Matchende lilla solbriller. Glassene hadde riper i seg. Som om solbrillene hadde en beskjed - et budskap til festivalfolkene.

Quart-festivalen: Kasabian spiller i Hallen!

"Mads! Kasabian kommer på nattquart!" ropte jeg og lo av glede. Som en drøm som kom i oppfyllelse. Å få se Kasabian live!

"Okej...!" Mads smilte litt flaut tilbake, men han var vant til det - det var jo tross alt meg det var snakk om. Hva kunne ikke jeg finne på å gjøre? Fyren med solbrillene smilte til meg og lo litt. De andre i nærheten smilte også. Selv kunne jeg ikke la være å smile. Gleden!

En av de andre guttene som stod der og hadde fått det med seg, kom bortover mot meg og Åse. Stripete t-skjorte. Loddrette, med mange ulike farger. Han satte seg ved siden av meg. Han var ganske pen. Han snakket til meg, og spurte litt rundt om kring. forskjellige ting. Jeg svarte. Men ikke noe mer. Man skal jo være høflig.

Damien hadde rødt hår. Det hadde blitt lengre siden sist. Ikke de peneste klærne. Men tenk - han hadde gul t-skjorte! En venn av Damien inntok plassen sin sammen med Damien. De skulle spille en sang sammen.

...? "Oja! Øhm...jeg bor i telt. Men hun har bodd i hytte," sa jeg og pekte på Åse. Han smilte. Men på en annen måte denne gangen. Der det tidligere hadde vært stor glede, entusiasme og kanskje en smule håp om noe, var det nå mer tilbakeholdent. Sjenert på en måte. Kanskje skuffet. Han reiste seg og gikk. Jeg ble sittende og se på ryggen av den stripete t-skjorten.

"Ååh! Julie...!" utbrøt Åse. Like begeistret som alltid, men kanskje også litt skuffet. Jeg så på henne. Presset frem et lite smil til henne. Ubekvemt på sin måte. Smilet ble så falsk! "Neida.. Jeg vet du på en måte har en annen," sa hun. Jeg så ned i bakken. Smilet ble plutselig litt mer ekte. Kanskje litt større.

Men.- Jeg bare følte meg så tafatt.!



Det gule festivalarmbåndet fra søndagen på Norwegian Wood hadde røket og lå ved siden av meg idet jeg våknet. Sangen "Chiquitita" av ABBA, satt fast på hjernen.

RIP mine elskede støvler

Goodbye, farewell. You were loved!

Tre X meg

IC trodde jeg kom til å svare på dette. Jajaajaaaaaa. Sant. Et vakkert lite eventyr.ish =P

Tre jobber jeg har hatt i mitt liv:
- MIX-kiosk arbeider
- Maler på hytten
- Vaskeslave for foreldre

Tre steder jeg har bodd:
- Stavanger
- Saudi-Arabia
- Bærum

Tre steder jeg har feriert:
- England
- Frankrike
- USA

Tre av mine favorittretter:
- Lammecarré(?)
- Quesedillas(?)
- Suppe.

Tre steder jeg skulle likt å ha vært nå:
- London
- Mexico
- Nesodden

Tre personer jeg tror (tror og tror fru blomst) kommer til å svare på dette:
- Mimble
- Maren
- Fru Blomst. (hvemenndetmåttevære)

Big Spender

Erlik Juliet. I heart Platekompaniet.

CD'er:
Björk - Greatest Hits
Arcade Fire - Neon Bible
Wolfmother - Wolfmother
Blind Archery Club - The Union
Scissor Sisters - Ta-Dah
Klaxons - Myths of the Near Future
Arctic Monkeys - Favourite Worst Nightmare


DVD'er:
ME AND YOU and everyone we know
The Squid and the Whale
Shortbus
Being John Malkovich

Null fisk.

Hva skjer egentlig når man krangler med seg selv og taper?

Noen andre enn Juliet. som har på følelsen at Juliet. kommer til å gjøre noe dumt snart?

Men mamma sier jeg ikke burde quarte i morgen fordi jeg blir ikke frisk.

Jeg er rar. Lev med det.

Jeg er ikke noe glad i telt. Du er ikke et telt! =D

Sa noen syk?

Nei, for det er vanskelig å snakke. Ihvertfall hvis jeg ler først. Eller sover.

Hove er ferdig. Hove var FEtt. Hove var også forjævlig vått og kaldt. Erlik Juliet er så forkjølet syk at mor tvang i meg paracet. For første gang i mitt liv.

Juliet har spist krabbeklo. Å leke med maten er undervurdert! Den som sa at man ikke skal leke med maten må seriøst ta og revurdere meningen med livet. For det er bare jævlig gøy-. !!

Etter hove sitter jeg igjen med en skumgummibit. Jeg elsker den.

Chalk on Pavement- jeg møtte Ingrid igjen i dag! Etter et USA-års-opphold. Jeg tror jeg er kristen. Takket være Mr.Bean.

Alt dette er rabbel. Takket være Mimble, har jeg tillatt meg selv å rable. Jeg gjemte meg visst.

Jeg har vurdert å putte ut livet mitt og tankene mine..slik som bloggere gjør i dag. Det står at bloggere gjør slikt. I avisen. Men det er nettopp derfor jeg er meg. Jeg gjør ikke slikt. Jeg bare rabler. Derfor kommer bloggen min aldri til å bli bra. For jeg kommer ikke til å si noe av betydning. Eller mening.
Det er derfor alle andres blogger er så fantastisk utrolig sinnsykt bra! Bloggere utgir seg selv. Til verden. Til hvemsomhelst. Tilogmed til dem som ikke har et positivt ord å komme med til noen andre i hele verden. Til dem som nyter å rakke ned på andre. Men dere, dere tar så feil! For med en blogg leverer bloggefolket seg til verden. All ære til dem, jeg bøyer meg i støvet. La dem sole seg i beundrende blikk!!